Av en eller annen grunn assosierer jeg denne språkskolen med Langåsen pensjonatskole der Stompa gikk. Vet ikke helt hvorfor, kanskje pga følelsen av å bo i en boble. Det var faktisk internatet en gang på 70-tallet til en internasjonal skole som ligger oppe i bakken her. For et par dager siden så jeg et par voksne mannfolk som gikk rundt og kikka og tok bilder. Jeg vet de hadde den rare følelsen av å være et sted som en gang var deres og hvor de har mange gode og kanskje dårlige minner fra. De fortalte at de hadde vært internatelever her på 70-tallet, og bad meg knipse noen bilder av dem, og de stilte seg litt forlegent opp foran en av bygningen. Rart det - å oppsøke plasser fra fortida.... Ingenting er som det engang var.
Vel - nå godt over halvveis i språkkurset - vet at det kommer til å kreve tid og innsats hvis jeg skal utvikle dette språket videre - vi får se hvordan det blir. Kanskje Arne og jeg kan oppdrive en spansktalende som kan gi oss undervisning?
Filmen jeg lånte igår, viste seg akkurat å være like trist som jeg antyda, engelskmannen stakk etter å ha satt barn på landsbyjenta, og vente tilbake etter 3 år med sin engelske overklassefrue osv osv. Kjærligheten er ikke enkel - heller kke film heller.
Den harde salsakjernen skal nå på italiensk restaurant for deretter å dra på salsabaren vi var forleden hvor det kl 2100 er nybegynner-undervisning i argentinsk tango. Ellers har jeg skrevet en sak til for NDLA idag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar